Innenrikspolitikk
President Evo Morales Ayma ble januar 2010 tatt i ed for sin andre periode (2010-2015), etter å ha blitt gjenvalgt med 64 prosent av stemmene. Valgene i 2009 ga regjeringspartiet Movimiento al Socialismo (MAS) to tredjedels flertall både i Senatet og i Representantenes hus, og Morales og MAS har dermed et sterkt mandat til å videreføre sin reform- og nasjonaliseringspolitikk.
Da Morales i 2005 ble president for første gang, ble han den første presidenten med urbefolkningsbakgrunn, og oppnådde med 54 prosent av stemmene det største flertallet en boliviansk president har hatt noensinne.
Valget på fylkes- og kommuneadministrasjon i april 2010 avdekket imidlertid at oppslutningen om president Morales har vært større enn oppslutningen om hans parti. I flere tradisjonelle MAS-bastioner gjorde venstreorienterte alternativer det meget sterkt. Resultatene fra valgene i 2009 og 2010 vitner likevel om at Morales og de reformer han har gjennomført har hatt bred støtte i befolkningen, og da spesielt blant fattige bønder og urfolksgrupper i de folkerike høylandsfylkene vest og sør i landet. Støtten er klart mindre i de mer velstående lavlandsfylkene i øst og nord. Morales' popularitet har det siste året blitt svekket.
Regjeringen har brukt sitt flertall i parlamentet til å gjennomføre en rekke reformer, blant annet Ny lov om selvstyre og tradisjonell rettspraksis.
Utenrikspolitikk
Bolivias utenrikspolitikk har endret karakter etter at Morales kom til makten. President Hugo Chávez i Venezuela, og til en viss grad de andre landene i alliansen Alianza Boliviariana para las Americas (ALBA) fremstår som Morales’ nærmeste politiske allierte. Venezuela bidrar med betydelig teknisk og økonomisk bistand til Bolivia. Bolivia har knyttet nærere politiske og økonomiske bånd til land som Iran og Russland de siste årene.
Som de viktigste kjøperne av boliviansk naturgass, er nabolandene Brasil og Argentina svært viktige for Bolivia. Forholdet mellom Bolivia og Brasil har generelt sett vært godt. President Fernández de Kirchner i Argentina har videreført sit tlands støtte til president Morales.
Relasjonene til Chile bedret seg under presidentene Morales og Bachelet, men den mer enn 100 år gamle konflikten om tilgang til Stillehavet er fremdeles en verkebyll i forholdet. Tross større ideologiske forskjeller mellom Morales og Sebastian Pinera, har dialogen mellom de to land blitt videreført.
Med valget av Ollanta Humala som ny president i Peru, forventes forholdet til dette landet å bli godt. Humala har foreslått en ny union mellom landene.
Boliva og USA har et noe anstrengt forhold. Under president Obama har forholdet blitt noe bedre. Bolivia har under Evo Morales hatt et relativt godt forhold til EU, og mange europeiske land har betydelige bistandsinnsatser i landet. Morales utfall mot EUs utlendingsregulativ og motstanden mot Cancun-avtalen har ført til enkelte gnisinger.
Her kan du finne informasjon om Bolivias forhold til Norge.